Kristenhetens spotting av Jesus – Julefeiringen
Dette er hva Bibelen sier om Israel når de begynte med ting nasjonene rundt dem bedrev med: 2.Kongebok 17:16,17:”De forlot alle Herrens, sin Guds bud og laget seg støpte bilder, to kalver, og de laget et Astarte-bilde og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba’al. Sine sønner og døtre lot de gå gjennom ilden og gav seg av med spådomskunster og varseltydning og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte hans harme.”.
Utrykket “tilbad hele himmelens hær…” henviser til Dyrekretsen, stjernetegnene. De tilbad dem ved at de nå søkte råd hos dem og ikke lenger rådførte seg med Gud. Man feirer fødselsdagen for å minnes hvilken dato i dyrekretsen man ble født under, på denne måten blir man også påminnet om at man må oppsøke en astrolog som kan spå hvordan ens neste år vil bli.
Ifølge en bok om fødselsdagsfeiring, står følgende : “Grekerene trodde at ethvert menneske hadde en beskyttende ånd eller demon som overvar den pågående fødsel og voktet over ham i livet. Denne ånd hadde en mystisk tilknytning til den gud på hvis fødselsdag vedkommende var født. Romerene tilsluttet seg også denne tanke. De kalte ånden genius. Denne oppfattelsen gikk i arv til andre og avspeilet seg i troen på den gode fe, skytsengel eller skytshelgenen.” – The Lore of Birthdays av Ralph og Adelin Linton.
Predikerne 7:1:”Bedre et god navn enn god olje. Bedre dødsdagen enn fødselsdagen.”. Noen som innebærer at man (i forbindelse med en persons død) kan man se tilbake på hennes/hans liv og bedømme om dette var et godt eller dårlig menneske.
Lukas 22:19:”Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt til dere. Gjør dette til minne om meg!”. Det er Jesu offerdød man skal minnes og det den betydde, ikke hans fødsel. Derfor markerer Jehovas vitner Minnehøytiden den 14 Nisan hvert år (i tiden omkring påsken). Fokus er på det Jesus anmodet sine disipler om, nemlig verdien av hans død, ikke hans fødselsdag.
Nå tilbake til “Juleevangeliet” – Matteus 2:9: “Da de hadde hørt hva kongen sa, drog de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var.”
Legg merke til at “stjernen” hadde stoppet/forsvunnet over Jerusalem…Hvorfor? Jo, for at de skulle komme i kontakt med Herodes. Hvem ville tjene på at Herodes fikk vite om barnet?
Etter at Herodes hadde snakket med dem – se, “stjernen” begynte igjen å vise seg og bevege seg, denne gangen viste “stjernen” dem til Betlehem, der Jesus oppholdt seg. Denne “stjernen” var ikke en ekte stjerne på himmelvelvingen. Det var kun et syn som disse astrologene kunne se. Gud straffet dem ikke, kanskje fordi de bar frem gaver og æret hans sønn. Disse gavene som de frambar gjorde dessuten at Josef og Maria kunne leve godt når de måtte flykte til Egypt for å komme seg vekk fra Herodes’ drapsordre på alle nyfødte guttebarn.
Bibelens fortelling i Matteus kapittel 2 var altså ikke en oppmuntring til de kristne om å feire fødselsdagen til Jesus, siden fødselsdagfeiring ville være i strid med Bibelens lære (fødselsdager ble ikke feiret av de første kristne). Beretningen viser ganske enkelt hvordan en ond åndemakt (Satan) på en spekulativ måteforsøkte å få den nyfødte Jesus drept (her ved sine trolig intetanende tjenere). En annen viktig grunn til at Bibelen framholder detaljer omkring Jesu fødsel, var for å stadfeste en flere hundre år gammel profeti som sier at Messias skulle bli født i Betlehem av en jomfru, i Davids slektslinje.
