Demonstranter mot kreative menneskers levebrød?
Rundt tusen mennesker samlet seg i dag på Medborgarplatsen i Stockholm for å demonstrere mot Pirate Bay-dommen, kunne Dagbladet i dag rapportere. De fire ble også dømt til å betale 30 millioner kroner i erstatning og 1 års fengsel. Det er strengt!
Det var demonstrasjoner flere andre steder i Sverige i dag.
200 mennesker stilte opp på Stortorget i Lund, mens det var mindre sammenkomster blant annet i Karlstad og Gøteborg. Carl Lundstrøm, Fredrik Neij, Gottfris Svartholm Warg og Peter Sunde har anket dommen. Dommen er historisk og vil sannsynligvist bli en presedens for lignede forhold.
Fildeling er en fin måte og spre sine digitale kreative utfoldelser, det være seg musikk eller video. Men når man har laget seg en “merkevare”, og vil leve av det man har laget, da er ikke fildeling noe man vil ha noe med og gjøre. Ja, da vil fildeling være noe som stopper deg i å utleve din drøm – å leve av kunsten.
Hvis man skal leve av kunst i dag, bør man begynne og male med pensel, eller snekre, ja, drive med noe som ikke kan deles digitalt.
Så hva er den digitale kreatvitets leveveis framtid?
At The Pirate Bay i det hele tatt eksisterer skyldes en arbitrasje mellom mediabransjens villighet til å modernisere sine forretningsmodeller, og de mulighetene digital kommunikasjon tilbyr i dag. Bransjen kunne i stor grad ha hentet inn store deler av denne fortjenesten ved å være mer fleksible og fremtidsrettede; dog reduserte inntekter, men en minst like stor reduksjon i kostnader.
Synes det er trist jeg, rett og slett. Det er noe som mangler i dette bildet.
Om du skal selge på navnet ditt, så er det jo blitt en pengemaskin, hvor man ser en motreaksjon. Folk(mange, ikke alle) vil ikke være med på det mer.
Folk er lei merkenavn som Britney Spears. Ssite sangen til Britney Spears blir ikke bedre av at hun er kjent.
Hvorfor kan ikke artister tjene penger på gamlemåten? Ha konserter, selg malerier, ha utstilling, vis film på kino. Gratis musikk, film og tv-serier på internett er jo gratis markedsføring.
Hadde mediabransjen hatt smarte folk, hadde de vært på banen for lenge siden. De begynte å gnåle om rettigheter flere år for sent. Folk hadde jo delt filer i mange år allerede.De tviholder på sine plateselskaper, produserer cdplater og henger lite med, og tror salget tar seg opp dersom de får stengt av fildelingen. Det har jeg liten tro på. De burde ordnet problemet på en helt annen måte enn å begynne å jakte på folk, lure dem i nedlastingsfeller ved å legge ut filer, kriminalisere både barn og voksne. Det er ikke slik man vinner kunder,- elendig diplomatisk sans
Før i tiden kjøpte folk kassettbånd i store mengder og kopierte musikk fra radioen,- ingen sa et knyst om at det var ulovlig. Radioen stod på i bedrifter, butikker i alle år,- plutselig skulle det også koste noe. Butikker som kjøpte cdplater og spilte dem som bakgrunnsmusikk, måtte plutselig også betale ekstra for dette. Skolene skulle med ett ikke ha lov å kopiere en side i en bok en gang uten å punge ut. Jeg skjønner godt at folk reagerer negativt når disse rettighetshaverne kommer og vil endre ting som har pågått “bestandig”. Selv har jeg aldri lastet ned en film,- huset er stappet med kjøpefilmer, men musikk har jeg lastet ned for mange år siden. Det var ingen regler eller protester mot det den gangen. Imidlertid synes jeg plateselskapene tviholder på sin gammeldagse forretningsmodell, fordi de tror de tjener mest slik. Det er kanskje på tide å slippe taket og sørge for å følge med på det nye, – plateselskaper er utdaterte i den form de er. Men de skal pinadø passe seg for å behandle potensielle kunder som kjeltringer.
Det er ingen menneskerett å selv kunne velge at ens “hobby” skal være lønnsom nok til å leve av.
Frihet og eiendomsrett er derimot grunnleggende rettigheter. Og når man ikke lenger står fritt til å forvalte egen lovlig ervervet eiendom (f.eks CD-plate) som man vil, så har man mistet essensielle rettigheter.
En opphavsrett bør kun gjelde i komersielle sammenhenger. En opphavsrett som regulerer folks privatliv på bekostning av komersielle interesser er en opphavsrett som ikke kan forsvares moralsk.
Utviklingen bør ikke hindres av at noen føler at de ikke tjener nok penger dersom kultur utveksles fritt.
Det er nokså historieløst, det observatør på sidelinjen skriver. For avspilling av musikk offentlig har man måttet betale TONO-avgift i mange tiår, lenge, lenge før CD-en ble oppfunnet. Det var ikke noe som skjedde “plutselig” eller nå nylig.
Det samme gjelder kopivederlag for ekstensiv kopiering, f.eks. til skolebruk; en ordning som også har eksistert meget lenge. Rett og slett fordi systematisk mangfoldiggjøring ødelegger opphavsmennenes inntektsgrunnlag. Også “disse rettighetshaverne”, som observatør litt mistenkeliggjørende kaller oss, har krav på samfunnets og lovens beskyttelse. Vi er fullverdige statsborgere og betaler skatt som alle andre. “Disse rettighetshaverne” kan være folk med lite inntekt i utgangspunktet.
Det er altså betaling og vederlag for bruk av materiale som “har pågått bestandig”. Det nye er at noen forsøker å omgå disse reglene.
Det var, og er fremdeles, tillatt å gjøre et opptak av musikk eller dele en musikkfil med venner og bekjente. Det er imidlertid én vesensforskjell på “gamle dager” og nå. Teknikken muliggjør nå uendelig spredning av teknisk fullkomne kopier av materialet. Det er mot eksisterende lovverk og konvensjoner, og det vil på sikt undergrave store deler av den næring og kunst som er avhengig av at folk betaler for seg. Det fildelerne gjør er systematisk å legge til rette for en aktivitet som berøver titusenvis av mennesker store summer årlig, penger de har lovlig krav på.
Jeg synes det er ille at de som gjør en ærlig jobb, og som mener de har krav på å få betalt for den, blir mistenkeliggjort, mens noen datanerder i Sverige utroper seg selv til helter fordi de tar brødet ut av munnen på kreativt skapende mennesker.